INGEN HVERDAGSMESSER DENNE UKEN

 

Det blir ikke hverdagsmesser første uken i august. 

Søndag 9. august blir det messe på engelsk 09.30 

og på norsk 11.30

MARIA-PROSESJON

 

BREV OM KATEKESE - HØSTEN 2026

Alle som bor i sognet og som har barn i katekesealder (1.kommunion - konfirmasjon) skal ha fått brev om katekese-oppstart og påmelding. Hvis du/dere ikke har fått, eller bor utenfor sognet er dere uansett velkommen til å delta, dere også. 

Oppstart er søndag 13. september kl. 11.30 (messe + katekese) 

Dato for katekesesøndagene finner du her. 

Brevene finner dere her: 

3. klasse - førstekommunion  

4.-7. klasse - mellomgruppen  

8. klasse - konfirmasjon  

9. klasse - konfirmasjon   

KATEKESE-DATOER FOR 2026-27

KATEKESESØNDAGER I ST. ELISABETH MENIGHET 2026/2027

2026

Søndag 13. september

Søndag 20. september

Søndag 11. oktober

Søndag 25. oktober

Søndag 8. november

Søndag 22. november

Søndag 6. desember

Søndag 20. desember

2027

Søndag 10. januar

Søndag 24.  januar

Søndag 7. februar

Søndag 14. februar

Søndag 14. mars

Søndag 4. april

Søndag 18. april

Søndag 2. mai

Søndag 23. mai

Søndag 6. juni

På disse dagene er det messe for alle kl. 11.30, deretter matpause og så katekese frem til kl. 14.30 for 3. klasse (1.kommunion),

4.-7. klasse (mellomgruppe) og 8. og 9. klasse (konfirmasjon)

KATEKESE - 9. KLASSE / KONFIRMASJON

 INVITASJON TIL KONFIRMASJON

Hei du som skal begynne i 8. eller 9. klasse,

Du får dette brevet fordi du er registrert som katolikk med adresse innenfor St. Elisabeth menighet på Eikeli. Du er hjertelig invitert til å bli med på konfirmasjonsforberedelser hos oss. Denne forberedelsen varer i to år og avsluttes med konfirmasjon i slutten av 9. klasse.

Noen av dere har ikke vært med på katekesen (undervisningen) i 8. klasse og skal nå begynne i 9. klasse. Kom likevel, vi skal finne en løsning så dere får den nødvendige forberedelsen.

I denne forberedelsestiden vil du lære mer om din katolske tro, ikke minst om hva som er forskjellen på katolsk konfirmasjon og annen konfirmasjon. (Det er større forskjell en mange tror.) I den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament hvor du ved bønn og salving med krismaolje tar imot Den hellige ånds nådegaver. Dette sakrament er egentlig uavhengig av alder, men du inviteres til å ta imot dette sakramentet nå. Vi håper denne tiden vil styrke din tro og din identitet som katolikk og at du vil finne glede i å bli kjent med andre og få venner og fellesskap i kirken. Vi starter opp søndag 13. september og finner sted ca. annenhver søndag. I løpet av året arrangeres også en konfirmanthelg. 

En typisk katekesesøndag ser slik ut.

11.30 Høymesse i kirken etterfulgt av kirkekaffe med enkel servering

13.00 -14.30 Katekese (undervisning)

Katekeseåret involverer også familien din, det forventes at de hjelper deg med å komme hver gang, at de blir med på messen (noe alle katolikker skal hver søndag uansett). Familiene bes skrive seg på liste for å hjelpe til med kjøkken og servering noen ganger i løpet av året.

Mange foreldre pleier å vente under katekesen og blir kjent med hverandre.

Påmelding skjer ved oppmøte første katekesedag. Kontingenten er 750,- og kan betales ved påmelding.

Hjertelig velkommen skal du og familien din være! Vi sees den 13. september kl. 11.30

Hosle, den 14. juli 2026

Frode Eikenes, sogneprest

(Jeg flytter til Larvik og nye oppgaver der den 1. september. Så ta godt imot deres nye sogneprest, pater Pål Bratbak. Det er han dere vil møte på første katekesesøndag.)

KATEKESE - 8. KLASSE

INVITASJON TIL KONFIRMASJON

Hei du som skal begynne i 8. Du får dette brevet fordi du er registrert som katolikk med adresse innenfor St. Elisabeth menighet på Eikeli. Du er hjertelig invitert til å bli med på konfirmasjonsforberedelser hos oss. Denne forberedelsen varer i to år og avsluttes med konfirmasjon i slutten av 9. klasse.

I denne forberedelsestiden vil du lære mer om din katolske tro, ikke minst om hva som er forskjellen på katolsk konfirmasjon og annen konfirmasjon. (Det er større forskjell en mange tror.) I den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament hvor du ved bønn og salving med krismaolje tar imot Den hellige ånds nådegaver. Dette sakrament er egentlig uavhengig av alder, men du inviteres til å ta imot dette sakramentet nå. Vi håper denne tiden vil styrke din tro og din identitet som katolikk og at du vil finne glede i å bli kjent med andre og få venner og fellesskap i kirken. Vi starter opp søndag 13. september og finner sted ca. annenhver søndag. I løpet av året arrangeres også en konfirmanthelg.

En typisk katekesesøndag ser slik ut.

11.30 Høymesse i kirken etterfulgt av kirkekaffe med enkel servering

13.00 -14.30 Katekese (undervisning)

Katekeseåret involverer også familien din, det forventes at de hjelper deg med å komme hver gang, at de blir med på messen (noe alle katolikker skal hver søndag uansett). Familiene bes skrive seg på liste for å hjelpe til med kjøkken og servering noen ganger i løpet av året.

Mange foreldre pleier å vente under katekesen og blir kjent med hverandre.

Påmelding skjer ved oppmøte første katekesedag. Kontingenten er 750,- og kan betales ved påmelding.

Hjertelig velkommen skal du og familien din være! Vi sees den 13. september kl. 11.30

Hosle, den 14. juli 2026

Frode Eikenes, sogneprest

(Jeg flytter til Larvik og nye oppgaver der den 1. september. Så ta godt imot deres nye sogneprest, pater Pål Bratbak. Det er han dere vil møte på første katekesesøndag.)

KATEKESE - MELLOMGRUPPPEN

INVITASJON TIL KATEKESE

Kjære foreldre,

Dere får dette brevet fordi dere er registrert som katolikker med adresse innenfor St. Elisabeth menighet på Eikeli. Deres barn skal dette året gå i 4.-7. klasse og dere er hjertelig invitert til å bli med på katekese (trosundervisning) hos oss.

I denne katekesen vil barna lære mer om deres katolske tro, Vi håper denne tiden vil styrke barnas tro og identitet som katolikk og at de vil finne glede i å bli kjent med andre og få venner og fellesskap i kirken. Vi starter opp søndag 13. september og katekesen (undervisningen) finner sted ca. annenhver søndag.

En typisk katekesesøndag ser slik ut.

11.30 Høymesse i kirken etterfulgt av kirkekaffe med enkel servering

13.00 -14.30 Katekese (undervisning)

Katekeseåret involverer også familien, dere er alle velkommen til å bli med på messen (noe alle katolikker skal hver søndag uansett). Familiene bes skrive seg på liste for å hjelpe til med kjøkken og servering noen ganger i løpet av året. Mange foreldre pleier å vente under katekesen og blir kjent med hverandre.

Påmelding skjer ved oppmøte første katekesedag. Kontingenten er 500,- og kan betales ved påmelding. Hjertelig velkommen skal dere være! Vi sees den 13. september kl. 11.30

Hosle, den 14. juli 2026

Frode Eikenes, sogneprest

KATEKESE 3. KLASSE

INVITASJON TIL FØRSTEKOMMUNION

Kjære foreldre,

Dere får dette brevet fordi dere er registrert som katolikker med adresse innenfor St. Elisabeth menighet på Eikeli. Deres barn skal begynne i 3. klasse i år og dere er hjertelig invitert til å bli med på førstekommunionsforberedelser hos oss. Denne forberedelsen varer i ett år og avsluttes med feiring av barnas første hellige kommunion mot slutten av 3. klasse. 

I denne forberedelsestiden vil barna lære mer om deres katolske tro, ikke minst om vår tro på Jesus virkelig til stede i det forvandlede brødet i messen og i kommunionen. Vi håper denne tiden vil styrke barnas tro og identitet som katolikk og at de vil finne glede i å bli kjent med andre og få venner og fellesskap i kirken. Vi starter opp søndag 13. september og katekesen (undervisningen) finner sted ca. annenhver søndag.

En typisk katekesesøndag ser slik ut.

11.30 Høymesse i kirken etterfulgt av kirkekaffe med enkel servering

13.00 -14.30 Katekese (undervisning)

Katekeseåret involverer også familien, det forventes at dere hjelper barna med å komme hver gang, at dere blir med på messen (noe alle katolikker skal hver søndag uansett).

Familiene bes skrive seg på liste for å hjelpe til med kjøkken og servering noen ganger i løpet av året. Mange foreldre pleier å vente under katekesen og blir kjent med hverandre.

Påmelding skjer ved oppmøte første katekesedag. Kontingenten er 500,- og kan betales ved påmelding.

Hjertelig velkommen skal dere være! Vi sees den 13. september kl. 11.30

Hosle, den 14. juli 2026

Frode Eikenes, sogneprest

(Jeg flytter til Larvik og nye oppgaver der den 1. september. Så ta godt imot deres nye sogneprest, pater Pål Bratbak. Det er han dere vil møte på første katekesesøndag.)

SAMTALEKVELDER

HYRDEBREV FRA BISKOP FREDRIK TIL DE TROENDE I OKB OM SKRIFTEMÅLETS SAKRAMENT

HYRDEBREV FRA BISKOP FREDRIK HANSEN TIL DE TROENDE I OSLO KATOLSKE BISPEDØMME OM SKRIFTEMÅLETS SAKRAMENT  

Lovet være Jesus Kristus! Lovet være hans hellige navn! 

1. - I årets fastemandat oppfordret jeg innstendig alle troende til å gå til skriftemål i løpet av disse hellige førti dager. For ytterligere å styrke skriftemålets plass i vår lokalkirke ønsker jeg i dette hyrdebrev å utlegge noen grunnleggende punkter om sakramentet, synden og Guds miskunn, samt gi noen konkrete råd.  

Skriftemålet i Kirkens troslære  

2. - Sakramentene hører til Kirkens liturgiske liv og skal tjene «til å hellige menneskene, til å bygge opp Kristi legeme, og ... til å gi Gud ... dyrkelse». De syv sakramenter – dåp, konfirmasjon, nattverd, sykesalving, skriftemål, ekteskap og ordinasjon – ble alle innstiftet av Vår Herre Jesus Kristus og er derfor på ingen måte tilfeldige. Sakramentene er villet av Gud og springer ut av Jesu frelsesgjerning.  

3. - Videre er sakramentene «virksomme tegn ... som kan fornemmes ved våre sanser». De er konkrete, sporbare og synlige. Samtidig som feiringen av sakramentene skjer, mottar vi nåde gjennom dem. Nåde er Guds gave til oss mennesker, en gave som støtter oss på vår «vei mot hellighet». Sakramentene omtales derfor med rette som nådemidler og frelsesmidler. I skriftemålets sakrament mottar vi tilgivelse for den krenkelse, den synd, vi har begått.

Synden og Guds miskunn 

4. - For å forstå denne tilgivelsen må vi erkjenne hva synden er og gjør med oss. Vi bekjenner i hver messe at synd er «tanker, ord, gjerninger og forsømmelser» som strider mot Guds lov. Ved å synde forsøker vi å ta Guds plass og gjøre oss selv til dommere over godt og ondt, slik Adam og Eva gjorde i Edens hage. 

5. - Enhver synd skader vårt forhold og bånd til Gud, til Kirken og til våre medmennesker. Alvorlige synder, også kjent som dødssynder, bryter regelrett disse båndene. Svakhetssyndene bryter ikke båndene, men svekker dem. Bryter vi båndene til Gud, til Kirken og til våre medmennesker, blir vi stående igjen alene, likesom den bortkomne sønn i Jesu lignelse. Den hellige Paulus skriver rett og slett: «Syndens lønn er døden». Synd er derfor langt mer ødeleggende i våre liv enn vi kanskje ofte tror.  

6. - Opplyst av Jesu mektige ord lever vi imidlertid i håpet om at synden ikke må ha det siste ord i våre liv. I skriftemålet tilgir Gud oss i sin barmhjertighet, gjenoppretter det gudommelige liv i oss og fører oss tilbake til vennskap med ham og enhet med Kirken. Som vi leser i Johannes’ første brev: «dersom vi bekjenner våre synder, er [Gud] trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett». 

7. - Å gå til skrifte gjør vi derfor ikke for å dvele ved våre feiltrinn, men for å møte Guds uransakelige miskunn og motta hans tilgivelse og fred. For er det noe vår tro tydelig forkynner, så er det at Gud er rik på miskunn og gleder seg ved hver eneste synder som omvender seg. Salmenes bok påpeker at så «høy som himmelen er over jorden, så veldig er [Guds] miskunn over dem som frykter [ham]», og den hellige Lukas skriver at da den bortkomne og angrende sønn forliket seg med sin far, «begynte festen og gleden». 

Å gå til skriftemål 

8. - Veien til skriftemål skal derfor være kort og uten hindringer. Dette er en vei vi regelmessig bør gå, og som vi skal løpe hver eneste gang vi har begått alvorlige synder. Forblir vi i synden, utenfor nådens stand, blir vi stående alene. Det fører ofte til flere synder. Synden bør derfor heller fremkalle i oss en iver etter å skrifte våre synder og motta Guds tilgivelse. Kirken foreskriver også, og det bør gjentas her, at den som er seg bevisst en alvorlig synd, skal avstå fra å motta kommunion.

9. - Enhver troende bør rutinemessig gå til skriftemål. Slik opplæres vi til å ransake våre liv for svakhetssynder, stadig mer inderlig forstå Guds lov og med iver søke den hellighet som Herren kaller oss til: «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.» En god skriftevane betyr mer enn ett skriftemål i året. Jeg tillater meg derfor å oppfordre alle troende til å gå til skrifte minst tre ganger årlig: i fastetiden, om sommeren før olsok og i adventstiden.  

10. - Det er viktig å forberede seg godt til et skriftemål og dermed oppfylle sakramentets krav om at vi virkelig angrer våre synder, ydmykt bekjenner dem og trofast gjør vår bot. Dette begynner med at vi i stillhet og bønn reflekterer grundig over våre liv og slik utser hvilke synder som skal skriftes og hva vi konkret skal legge frem i skriftestolen. Som hjelp til denne selvransakelsen anbefales bruk av skriftespeil, de ti bud eller andre sentrale bibeltekster.  

Noen ord til de troende og til prestene 

11. - Kjære troende! Mange opplever det vanskelig å gå til skriftemål. Kanskje er det veldig lenge siden sist. Kanskje er vi usikre på hva vi skal si, hvordan vi skal si det og hvordan presten vil reagere. Kanskje husker vi ikke hvordan vi skal begynne eller hvordan ritualet foregår. Kanskje bærer vi på synder som er så tyngende eller virker så utilgivelige at veien til skriftestolen føles som en uendelig oppoverbakke. Som biskop kjenner jeg meg forpliktet til å hjelpe troende som av slike eller andre grunner vegrer seg for å gå til skriftemål. Derfor ber jeg dere skrive til meg om det som gjør det vanskelig å gå til skriftemål, slik at vi sammen kan gjøre botens sakrament til en levende del av alle troendes liv. 

12. - Kjære medbrødre i den prestelige tjeneste! Vi vet hvor stort skriftemålets sakrament er og hvor viktig det er i våre egne og i de troendes liv. Derfor oppfordrer jeg dere, og meg selv, til å vise vei og selv regelmessig og trofast gå til skriftemål. La oss videre gjøre skriftemålet enda mer tilgjengelig, enda enklere å oppsøke, enda tryggere og i enda større grad til et levende møte med Guds uendelige miskunn. For å arbeide videre med dette vil jeg be Presterådet komme med konkrete forslag til hvordan vi kan styrke skriftemålet i vår lokalkirke i månedene og årene som kommer.  

13. - Én uke gjenstår til vi skal gå opp til Jerusalem sammen med Vår Herre. Fra påskens mysterier, ikke minst Jesu død på korsets tre for våre synder, lyser seieren over død og synd frem. Denne seier blir konkret i oss i skriftemålets sakrament. Måtte det stadig og stadig mer bli oss til hjelp i livet som Herrens disipler. 

Gitt i St. Olav domkirke i Oslo,  

5. søndag i fastetiden 2026 

+Fredrik Hansen 

Biskop av Oslo

Hyrdebrevet er også tilgjengelig på flere språk.

Tridentiske messer flyttes til St. Joseph kirke

Fredag 27. februar blir siste offentlige messe etter 1962-messeboken i St. Elisabeth kirke. Slike messer vil fra nå av bli feiret i St. Joseph kirke i Oslo. Se forøvrig kunngjøringen fra biskop Fredrik.

FASTEMANDAT 2026 FOR OSLO KATOLSKE BISPEDØMME

Kjære brødre og søstre i Kristus,

Ved fastetidens innledning ber vi: “Allmektige Gud, du har gitt oss disse hellige førti dager til bot og faste. Gi oss i denne tid en dypere innsikt i Kristi liv, og hjelp oss å leve som kristne” (Romersk missale, 1. søndag i fastetiden, kollektbønn).

De hellige førti dager kaller oss til å forene oss med Herren, som selv «fastet i førti dager og førti netter» (Matt 4.2) i ørkenen. Fastetiden er «en velkommen anledning til å adlyde Herrens stemme og fornye vår egen forpliktelse til å følge Kristus, vandre sammen med Ham på vei mot Jerusalem, hvor Hans lidelse, død og oppstandelse fullendes» (Leo XIV, Budskap for fastetiden 2026).

Kirken kaller oss i fastetiden til botens dyd (se Paul VI, apost. konst. Pænitemini, IIIa), en dyd som er nært knyttet til bønn, faste og barmhjertighetsgjerninger. Som hjelp i denne hellige tid, disse hellige førti dager, vil jeg understreke følgende:

Fastetidens begynnelse

 I forkant av fastetiden bør vi alle be og grunne over hvordan de hellige førti dager skal uttrykkes i bønn, faste og barmhjertighetsgjerninger. Dette både i forhold til de særskilte faste- og abstinensdager og den resterende fastetid.

 Fastetiden begynner askeonsdag, som i år er 18. februar.

 På askeonsdag mottar vi askekorset, for å erindre at vi er støv og til støv skal vi vende tilbake (se 1Mos 3.19).

Faste- og abstinensdager

 «Askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse» (Den nordiske bispekonferanse, dokumentet Forpliktelsen).

 «De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet» (Den nordiske bispekonferanse, dokumentet Forpliktelsen).

Bønn

 Alle troende bør i fastetiden sette av mer tid til bønn.

 Dette for mer inderlig å forene oss med Herren som stadig trakk seg tilbake for å be til Faderen (se Luk 6.12).

 Korsveien, som i mange menigheter gås i fellesskap på fredager, anbefales særskilt. Det samme gjelder de mange bønne- og andaktsbøker som Kirken har utgitt på ulike språk.

Faste

 Alle voksne troende bør i fastetiden gi avkall på en type mat, drikke eller fornøyelse.

 Dette for mer inderlig å forene oss med Herren som gav avkall på seg selv for vår skyld (se Fil 2.7).

 Det vi gir avkall på bør være i tråd med vår alder og stand i Kirken og hva som praktisk lar seg gjennomføre.

Barmhjertighetsgjerninger

 Alle troende bør i fastetiden konkret vise barmhjertighet og omtanke for de nødlidende og andre som trenger vår hjelp.

 Dette for mer inderlig å forene oss med Herren som stod de fattige så nær (se Matt 19.21).

 Caritas Norges’ fasteaksjon anbefales til alle troende. Det vi gir til de fattige, i gaver og annen innsats, bør i det minste sammenfalle med hva vi har spart av tid og midler ved vårt avkall på en type mat, drikke eller fornøyelse.

Avslutningsvis oppfordrer jeg alle troende i denne fastetid til å gå til skriftemål. De som «nærmer seg botens sakramente, oppnår av Guds miskunn tilgivelse for den krenkelse de har gjort seg skyldige i mot Ham, og samtidig forlikes de med Kirken, som de har såret ved sin synd» (Vatikan II, Lumen Gentium 11). For å understreke skriftemålets betydning å våre liv som troende vil jeg utsende et hyrdebrev om dette sakrament den 5. søndag i fastetiden.

Velsignet fastetid!

Oslo, den 14. februar 2026

+ Fredrik Hansen

Biskop av Oslo

Katolsk Discord-server

Bible Study Autumn 2025

 

HYRDEBREV I ANLEDNING STORTINGSVALGET 2025

Kjære troende, 

Lovet være Jesus Kristus! 

1. OM KORT TID avholdes det valg til Stortinget. Vi kalles dermed til å stemme frem folkevalgte  som på våre og på alles vegne vil styre vårt land de neste fire årene. Å avlegge stemme er ikke bare en rettighet. Det er en krevende og tungtveiende forpliktelse.  

(Bønn for valget) 

2. Enhver viktig beslutning bør fremlegges for Gud i bønn. Dette gjelder også hvordan vi skal stemme ved stortingsvalg. La oss derfor be om Den Hellige Ånds opplysning og hjelp. «Kom, o Hellig Ånd, hit ned! / Lysets stråle til oss led / fra din høye helligdom» (Pinsesekvensen). La oss videre be om at de politikerne som velges inn på Stortinget vil gjøre trofast og pliktoppfyllende tjeneste for vårt fedreland.  

(Hyrdebrevets formål) 

3. Som deres biskoper ønsker vi med dette hyrdebrevet å dele enkelte tanker med dere i forkant av valget. Disse tankene stammer fra Kirkens sosiallære. Denne læren er tuftet på vår hellige tro og på fornuften, og omhandler mennesket og samfunnet.  

4. Det er ikke vår oppgave som biskoper å fortelle dere hvordan dere skal stemme. Imidlertid er det vårt håp at de grunnleggende prinsippene vi påpeker i dette hyrdebrevet vil bidra til deres egne vurderinger rundt hvilket parti dere skal støtte. Samtidig som vi ber om Guds veiledning, bør vi søke hjelp i Kirkens lære. 

(Vårt felles ansvar for samfunnet) 

5. Vår Herres kall til nestekjærlighet krever at vi som katolikker deltar i arbeidet for et godt og rettferdig samfunn. At vi er få katolikker i Norge betyr ikke at vi kan fraskrive oss medansvar, hverken for samfunnet eller for vår nestes ve og vel. Derfor anser vi det for særdeles viktig at alle troende med stemmerett benytter seg av den og gjør grundige vurderinger før valgdagen.  

6. Kirken lærer at legfolket har det særegne kall «å søke Guds rike ved å ivareta de jordiske ting og innrette dem med Gud som mål» (Lumen Gentium 31). Ansvarlig, kreativt politisk engasjement er ett uttrykk for dette kallet til å bidra til samfunnets gode utvikling. Som biskoper håper vi at flere troende vil gjøre et slikt engasjement til sitt eget i årene som kommer.  

(Menneskets liv og verdighet) 

7. Menneskets verdighet og liv, fra unnfangelsen til den naturlige død, er gitt av Gud og er ukrenkelig. Intet menneske – det være seg det ufødte barn, den uhelbredelige syke, den nyankomne flyktningen, eller offeret for vold eller menneskehandel – kan settes til side eller har mindre betydning enn den rike, den sterke, og den berømte.  

8. Det uroer oss at støtten til dødshjelp virker å øke i vårt land og blant våre politikere. Alle som lider av smerter og sykdom skal få all den hjelp vi kan gi dem. Det samme gjelder deres familier og de som står for deres omsorg og behandling. Å «hjelpe» noen å dø hjelper ingen.  

9. Religionsfriheten er grunnet i menneskets verdighet. I et land som vårt, forpliktet til de universelle menneskerettighetene, er det viktig at det legges til rette for at alle – både alene og sammen med andre – kan søke tro og leve ansvarlig i tråd med denne tro.  

(Menneskelige fellesskap) 

10.  Mennesket er skapt for å leve i fellesskap med andre mennesker. Gode og sanne menneskelige fellesskap skal gjenspeile Treenigheten: fellesskapet som er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det første og viktigste menneskelige fellesskap er familien, som er samfunnets grunnsten. Familien må vernes og styrkes fordi den gagner både alle familiemedlemmene og samfunnet som helhet.  

11.  Et godt og rettferdig samfunn bygges ved varige og gjennomtenkte løsninger. Slike løsninger formes av en politisk diskurs – på Stortinget og i samfunnet for øvrig – som ledes av fornuft, redelighet og vilje til samarbeid. La oss utvise vaktsomhet når vi får foreslått tilsynelatende enkle løsninger på svært kompliserte sosiale og politiske spørsmål. De blir lett overfladiske, og kan gjøre vondt verre. 

12.  Vårt alles ansvar for vår neste stopper ikke ved Norges grenser. Det er ikke tilstrekkelig at vi her hjemme har det godt og har alt vi trenger. Arbeidet for det gode kan ikke opphøre før alle – før hele menneskeslekten – lever i fred og trygghet, med mat på bordet og tak over hodet. I en verden preget av krig, frykt og usikkerhet er det viktig at vi som nasjon bygger videre på og utvider det omfattende arbeid Norge har nedlagt for verden og i verden. Vi må passe oss for å bli oss selv nok.  

(Omsorg for de fattige) 

13.  Herren stod de fattige særskilt nær. Som hans disipler kan vi ikke gjøre noe annet. Fattigdom av ulike typer brer om seg, også i vårt velferdsland. Hvert år hører vi om medmennesker som ikke har råd til varme om vinteren eller mat til jul, eller om barn som faller utenfor fordi familiens midler ikke strekker til for å støtte opp under skole- eller fritidsaktiviteter. Videre preges mange – ikke minst av våre gamle – av en knusende ensomhet. Disse og de mange andre formene for fattigdom er utålelige, og det påligger oss som kristne å besørge endringer. Vi forventer at det kommende Storting tar mer ansvar både for dem som sliter i vår midte og for dem som lider nød utenfor våre grenser. 

(Avslutning) 

14.  Olav den Hellige, Norges evige konge, bidro til at vårt land ble tuftet på evangeliets verdier, på Jesu Kristi budskap og eksempel. La oss alle ved dette stortingsvalget se vårt eget ansvar for å bygge videre på helgenkongens virke. 

Måtte den allmektige og miskunnsrike Gud velsigne dere alle! 

Gitt til den 22. søndag i det alminnelige kirkeår 

30. og 31. august 2025 

+Erik Varden     

Biskop-prelat av Trondheim   

Apostolisk administrator av Tromsø  

+Fredrik Hansen 

Diøcesanbiskop av Oslo