Kjære troende,
Lovet være Jesus Kristus!
1. OM KORT TID avholdes det valg til Stortinget. Vi kalles dermed til å stemme frem folkevalgte som på våre og på alles vegne vil styre vårt land de neste fire årene. Å avlegge stemme er ikke bare en rettighet. Det er en krevende og tungtveiende forpliktelse.
(Bønn for valget)
2. Enhver viktig beslutning bør fremlegges for Gud i bønn. Dette gjelder også hvordan vi skal stemme ved stortingsvalg. La oss derfor be om Den Hellige Ånds opplysning og hjelp. «Kom, o Hellig Ånd, hit ned! / Lysets stråle til oss led / fra din høye helligdom» (Pinsesekvensen). La oss videre be om at de politikerne som velges inn på Stortinget vil gjøre trofast og pliktoppfyllende tjeneste for vårt fedreland.
(Hyrdebrevets formål)
3. Som deres biskoper ønsker vi med dette hyrdebrevet å dele enkelte tanker med dere i forkant av valget. Disse tankene stammer fra Kirkens sosiallære. Denne læren er tuftet på vår hellige tro og på fornuften, og omhandler mennesket og samfunnet.
4. Det er ikke vår oppgave som biskoper å fortelle dere hvordan dere skal stemme. Imidlertid er det vårt håp at de grunnleggende prinsippene vi påpeker i dette hyrdebrevet vil bidra til deres egne vurderinger rundt hvilket parti dere skal støtte. Samtidig som vi ber om Guds veiledning, bør vi søke hjelp i Kirkens lære.
(Vårt felles ansvar for samfunnet)
5. Vår Herres kall til nestekjærlighet krever at vi som katolikker deltar i arbeidet for et godt og rettferdig samfunn. At vi er få katolikker i Norge betyr ikke at vi kan fraskrive oss medansvar, hverken for samfunnet eller for vår nestes ve og vel. Derfor anser vi det for særdeles viktig at alle troende med stemmerett benytter seg av den og gjør grundige vurderinger før valgdagen.
6. Kirken lærer at legfolket har det særegne kall «å søke Guds rike ved å ivareta de jordiske ting og innrette dem med Gud som mål» (Lumen Gentium 31). Ansvarlig, kreativt politisk engasjement er ett uttrykk for dette kallet til å bidra til samfunnets gode utvikling. Som biskoper håper vi at flere troende vil gjøre et slikt engasjement til sitt eget i årene som kommer.
(Menneskets liv og verdighet)
7. Menneskets verdighet og liv, fra unnfangelsen til den naturlige død, er gitt av Gud og er ukrenkelig. Intet menneske – det være seg det ufødte barn, den uhelbredelige syke, den nyankomne flyktningen, eller offeret for vold eller menneskehandel – kan settes til side eller har mindre betydning enn den rike, den sterke, og den berømte.
8. Det uroer oss at støtten til dødshjelp virker å øke i vårt land og blant våre politikere. Alle som lider av smerter og sykdom skal få all den hjelp vi kan gi dem. Det samme gjelder deres familier og de som står for deres omsorg og behandling. Å «hjelpe» noen å dø hjelper ingen.
9. Religionsfriheten er grunnet i menneskets verdighet. I et land som vårt, forpliktet til de universelle menneskerettighetene, er det viktig at det legges til rette for at alle – både alene og sammen med andre – kan søke tro og leve ansvarlig i tråd med denne tro.
(Menneskelige fellesskap)
10. Mennesket er skapt for å leve i fellesskap med andre mennesker. Gode og sanne menneskelige fellesskap skal gjenspeile Treenigheten: fellesskapet som er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det første og viktigste menneskelige fellesskap er familien, som er samfunnets grunnsten. Familien må vernes og styrkes fordi den gagner både alle familiemedlemmene og samfunnet som helhet.
11. Et godt og rettferdig samfunn bygges ved varige og gjennomtenkte løsninger. Slike løsninger formes av en politisk diskurs – på Stortinget og i samfunnet for øvrig – som ledes av fornuft, redelighet og vilje til samarbeid. La oss utvise vaktsomhet når vi får foreslått tilsynelatende enkle løsninger på svært kompliserte sosiale og politiske spørsmål. De blir lett overfladiske, og kan gjøre vondt verre.
12. Vårt alles ansvar for vår neste stopper ikke ved Norges grenser. Det er ikke tilstrekkelig at vi her hjemme har det godt og har alt vi trenger. Arbeidet for det gode kan ikke opphøre før alle – før hele menneskeslekten – lever i fred og trygghet, med mat på bordet og tak over hodet. I en verden preget av krig, frykt og usikkerhet er det viktig at vi som nasjon bygger videre på og utvider det omfattende arbeid Norge har nedlagt for verden og i verden. Vi må passe oss for å bli oss selv nok.
(Omsorg for de fattige)
13. Herren stod de fattige særskilt nær. Som hans disipler kan vi ikke gjøre noe annet. Fattigdom av ulike typer brer om seg, også i vårt velferdsland. Hvert år hører vi om medmennesker som ikke har råd til varme om vinteren eller mat til jul, eller om barn som faller utenfor fordi familiens midler ikke strekker til for å støtte opp under skole- eller fritidsaktiviteter. Videre preges mange – ikke minst av våre gamle – av en knusende ensomhet. Disse og de mange andre formene for fattigdom er utålelige, og det påligger oss som kristne å besørge endringer. Vi forventer at det kommende Storting tar mer ansvar både for dem som sliter i vår midte og for dem som lider nød utenfor våre grenser.
(Avslutning)
14. Olav den Hellige, Norges evige konge, bidro til at vårt land ble tuftet på evangeliets verdier, på Jesu Kristi budskap og eksempel. La oss alle ved dette stortingsvalget se vårt eget ansvar for å bygge videre på helgenkongens virke.
Måtte den allmektige og miskunnsrike Gud velsigne dere alle!
Gitt til den 22. søndag i det alminnelige kirkeår
30. og 31. august 2025
+Erik Varden
Biskop-prelat av Trondheim
Apostolisk administrator av Tromsø
+Fredrik Hansen
Diøcesanbiskop av Oslo
