Onsdag 27. august
18.00 Mass in English
Torsdag 28. august
11.00 Messe på norsk
Kaffe på menighetskontoret
Fredag 29. august
17.00 skriftemål og sakramentstlbedelse
18.00 Lavmesse på latin
Søndag 31. august
09.30 Mass in English
11.30 Messe på norsk
Onsdag 27. august
18.00 Mass in English
Torsdag 28. august
11.00 Messe på norsk
Kaffe på menighetskontoret
Fredag 29. august
17.00 skriftemål og sakramentstlbedelse
18.00 Lavmesse på latin
Søndag 31. august
09.30 Mass in English
11.30 Messe på norsk
Søndag 7. september starter vi opp med høstens katekese.
Alle aktuelle familier som er registrert i Den katolske kirke i Norge og som er bosatt innen sognet skal ha fått brev med invitasjon. Si i fra hvis du savner invitasjonsbrev! Noen av dere som går i St. Elisabeth er bosatt i andre menigheter og har derfor ikke fått brev fra oss. Her kan dere lese alle brevene. De er også slått opp på oppslagstavlen i kirken.
Velkommen til katekese i St. Elisabeth menighet. Den er åpen for alle!
Velkommen til Kulturdag lørdag 13. september!!
Vi begynner dagen med messe kl. 10:00 i St. Olav domkirke. Etter messen blir det mat og underholdning!
Det blir fotballturnering, og alle barn mellom 8-12 år er invitert!
Father Peter from Opus Dei will be hosting retreats at St. Elisabeth church in autumn 2025, once a month. The retreats will be in English and at different times for men and women. The retreats are free of charge, and all are welcome.
Velkommen til ukentlige møter hver fredag etter messen kl. 18 for menn over 18 under Mikkelsfasten. Første møte blir førstkommende fredag.
Dette er et tilbud til alle som, ved St Mikaels hjelp, ønsker å styrke seg i kampen mot fristelsene i verden og vokse nærmere Gud.
Bli med på mannsgruppe under Mikkelsfasten!
Ønsker du å vokse i hengivenhet til den hellige erkeengelen Mikael – og samtidig komme nærmere Gud?
Velkommen til ukentlige samlinger hver fredag i St. Elisabeth menighet i perioden 15. august til 29. september, under Mikkelsfasten. Første møte blir fredag 15. august kl. 18:00.
Hver fredag møtes vi for:
Messe (kl. 18)
Felles bønn
Bygging av brorskap
Gjensidig støtte i å holde fasten
Vi følger Exodus’ program for St. Michael’s Lent. Du kan lese mer om fasten her.
Dette er en unik mulighet til å fordype ditt bønneliv, styrke troen og følge Mikkelsfasten sammen med andre menn.
Tid: Hver fredag i fasten kl. 18 (15. august–29. september)
Sted: St. Elisabeth menighet
Velkommen – vi håper å se deg!
Buss 2B erstatter T-banen mellom Borgen og Majorstuen i perioden 28. mars til 3. november 2025.
T-banen kjører kun mellom Østerås og Borgen og mellom Stortinget og Ellingsrudåsen.
På strekningen Østerås–Borgen kjører T-banen med avgang hvert 15. minutt, som betyr at det er færre avganger enn vanlig.
Buss 2B erstatter T-banen mellom Borgen og Majorstuen.
Avganger hvert tredje minutt.
OPPDATERING
T-banen stopper ikke lenger på Majorstuen. For å komme dit kan en ta trikk 12, 15 og 19 eller buss 20 og 25.
Andre måter å komme til Østerås er:
For tiden har vi litt beholdning av:
Publisert 25. februar 2025
La oss vandre sammen i håp
Kjære brødre og søstre!
Med askens botstegn på hodet tar vi i tro og håp fatt på fastetidens årlige pilegrimsgang. Kirken, vår mor og lærer, innbyr oss til å gjøre våre hjerter klare og åpne oss for Guds nåde, for å kunne feire Kristi, Herrens, påskeseier over synden og døden med stor glede, slik den hellige Paulus uttrykker: «Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor 15,54–55). For Jesus Kristus, død og oppstanden, er kjernen i vår tro og garantisten for vårt håp til Faderens store løfte, som allerede er blitt virkeliggjort i ham, hans elskede Sønn: det evige liv (jf. Joh 10,28; 17,3).
I denne fastetiden, som berikes av jubelårets nåde, ønsker jeg å komme med noen refleksjoner til dere om hva det vil si å vandre sammen i håp, og bringe klarhet i de kall til omvendelse som Gud i sin barmhjertighet retter til oss alle, både som enkeltindivider og som fellesskap.
I
For det første: å vandre. Jubelårets motto, «håpets pilegrimer», får oss til å tenke på Israels folks lange reise mot det lovede land, som det fortelles om i Andre Mosebok: Denne vanskelige vandring fra slaveri til frihet er ønsket og ledet av Herren, som elsker sitt folk og alltid er det tro. Og når vi minnes den bibelske utferden må vi også tenke på de mange brødre og søstre som i dag flykter fra elendighet og vold og søker et bedre liv for seg selv og sine kjære. Her fremkommer et første kall til omvendelse. Vi er jo alle pilegrimer i livet, så hver og en kan spørre seg: Hvordan lar meg denne tilstanden utfordre meg? Er jeg virkelig på vandring, eller er jeg snarere frossen og stiv, av engstelse og håpløshet, eller fordi jeg er innelåst i min komfortsone? Søker jeg utveier fra syndige og uverdige situasjoner? Det ville være en god fasteøvelse å møte den konkrete virkeligheten til en migrant eller pilegrim og prøve å ta den inn over oss, for å kunne oppdage hva Gud vil av oss, hvordan vi kan bli bedre vandrere mot Faderens hus. Dette er en god «prøve» for alle som er underveis.
II
For det andre: å vandre sammen. Å vandre sammen, å være synodal, dette er Kirkens kall. Kristne er kalt til å vandre sammen, aldri som enkeltreisende. Den hellige ånd driver oss til å gå ut av oss selv, mot Gud og våre søsken, og aldri lukke oss i oss selv. Å vandre sammen betyr å bli vevd og selv veve sammen, ut fra vår felles verdighet som barn av Gud (jf. Gal 3,26–28); det betyr å gå side ved side, uten å tråkke på og tråkke ned andre, uten å ruge over misunnelse eller hykleri, uten å etterlate noen bak eller la dem føle seg utestengt. La oss gå i samme retning, mot det samme mål, mens vi med kjærlighet og tålmodighet lytter til hverandre.
I denne fastetiden ber Gud oss verifisere om vi i vårt liv, i våre familier, på våre arbeidsplasser, i våre menigheter og i våre ordensfellesskap er i stand til å vandre med andre, til å lytte, til å overvinne fristelsen til å forskanse oss i vår selvreferensialitet og bare gi akt på våre egne behov. La oss trå fram for Guds ansikt og spørre oss om vi er i stand til å arbeide sammen som biskoper, som prester, som gudviede og som legfolk, til tjeneste for Guds rike; om vi, på en konkret måte, er innbydende både overfor dem som nærmer seg oss og dem som er langt borte; om vi får mennesker til å føle seg som en del av fellesskapet, eller om vi holder dem på en viss avstand. Dette er et andre kall: omvendelse til synodalitet.
III
La oss for det tredje vandre sammen i håp, ut fra et løfte. Måtte håpet som ikke skuffer (jf. Rom 5,5), jubelårets hovedbudskap, være vår horisont under vår fastevandring mot påskeseieren. Slik pave Benedikt XVI lærte oss i encyklikaen Spe salvi: Mennesket «har behov for en betingelsesløs kjærlighet. [Det] trenger den visshet som får [det] til å si: ‘Verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre’ (Rom 8,38–39)». Jesus, vår kjærlighet og vårt håp, er oppstanden og lever og råder i herlighet. Døden er blitt forvandlet til seier, og her ligger de kristnes tro og store håp: i Kristi oppstandelse!
Dette er det tredje kallet til omvendelse: kallet til håp, til tillit til Gud og til hans store løfte, det evige liv. Vi må spørre oss: Er jeg egentlig helt overbevist om at Gud tilgir mine synder? Eller ter jeg meg som om jeg kunne frelse meg selv? Lengter jeg etter frelse og ber jeg Gud hjelpe meg å ta imot den? Lever jeg virkelig i håpet, lar jeg det hjelpe meg å lese historiens hendelser, lar jeg det drive meg til å stå opp for rettferdighet, søskenskap, omsorg for vårt felles hjem – stadig påpasselig med at ingen blir etterlatt bak?
Søstre og brødre, takket være Guds kjærlighet i Jesus Kristus, blir vi bevart i håpet som ikke skuffer (jf. Rom 5,5). Håpet er «sjelens anker», trygt og fast. I dette håpet ber Kirken om at «alle mennesker skal bli frelst» (1 Tim 2,4) og forventer i himmelens herlighet å bli forenet med Kristus, dens brudgom. Den hellige Teresa av Jesus uttrykker det slik: «Håp, min sjel, håp. Du kjenner ikke dagen og timen. Vær våken og på vakt, alt går så raskt, selv om din utålmodighet gjør uvisst det som er visst, og lang en kort stund» (Exclamaciones del alma a Dios, 15, 3).
Måtte Jomfru Maria, Håpets mor, gå i forbønn for oss og ledsage oss under vår fastevandring.
Roma, Laterankirken, 6. februar 2025, minnedagen for den hellige Paul Miki og hans ledsagere.
FRANS