HYRDEBREV FRA BISKOP FREDRIK TIL DE TROENDE I OKB OM SKRIFTEMÅLETS SAKRAMENT

HYRDEBREV FRA BISKOP FREDRIK HANSEN TIL DE TROENDE I OSLO KATOLSKE BISPEDØMME OM SKRIFTEMÅLETS SAKRAMENT  

Lovet være Jesus Kristus! Lovet være hans hellige navn! 

1. - I årets fastemandat oppfordret jeg innstendig alle troende til å gå til skriftemål i løpet av disse hellige førti dager. For ytterligere å styrke skriftemålets plass i vår lokalkirke ønsker jeg i dette hyrdebrev å utlegge noen grunnleggende punkter om sakramentet, synden og Guds miskunn, samt gi noen konkrete råd.  

Skriftemålet i Kirkens troslære  

2. - Sakramentene hører til Kirkens liturgiske liv og skal tjene «til å hellige menneskene, til å bygge opp Kristi legeme, og ... til å gi Gud ... dyrkelse». De syv sakramenter – dåp, konfirmasjon, nattverd, sykesalving, skriftemål, ekteskap og ordinasjon – ble alle innstiftet av Vår Herre Jesus Kristus og er derfor på ingen måte tilfeldige. Sakramentene er villet av Gud og springer ut av Jesu frelsesgjerning.  

3. - Videre er sakramentene «virksomme tegn ... som kan fornemmes ved våre sanser». De er konkrete, sporbare og synlige. Samtidig som feiringen av sakramentene skjer, mottar vi nåde gjennom dem. Nåde er Guds gave til oss mennesker, en gave som støtter oss på vår «vei mot hellighet». Sakramentene omtales derfor med rette som nådemidler og frelsesmidler. I skriftemålets sakrament mottar vi tilgivelse for den krenkelse, den synd, vi har begått.

Synden og Guds miskunn 

4. - For å forstå denne tilgivelsen må vi erkjenne hva synden er og gjør med oss. Vi bekjenner i hver messe at synd er «tanker, ord, gjerninger og forsømmelser» som strider mot Guds lov. Ved å synde forsøker vi å ta Guds plass og gjøre oss selv til dommere over godt og ondt, slik Adam og Eva gjorde i Edens hage. 

5. - Enhver synd skader vårt forhold og bånd til Gud, til Kirken og til våre medmennesker. Alvorlige synder, også kjent som dødssynder, bryter regelrett disse båndene. Svakhetssyndene bryter ikke båndene, men svekker dem. Bryter vi båndene til Gud, til Kirken og til våre medmennesker, blir vi stående igjen alene, likesom den bortkomne sønn i Jesu lignelse. Den hellige Paulus skriver rett og slett: «Syndens lønn er døden». Synd er derfor langt mer ødeleggende i våre liv enn vi kanskje ofte tror.  

6. - Opplyst av Jesu mektige ord lever vi imidlertid i håpet om at synden ikke må ha det siste ord i våre liv. I skriftemålet tilgir Gud oss i sin barmhjertighet, gjenoppretter det gudommelige liv i oss og fører oss tilbake til vennskap med ham og enhet med Kirken. Som vi leser i Johannes’ første brev: «dersom vi bekjenner våre synder, er [Gud] trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett». 

7. - Å gå til skrifte gjør vi derfor ikke for å dvele ved våre feiltrinn, men for å møte Guds uransakelige miskunn og motta hans tilgivelse og fred. For er det noe vår tro tydelig forkynner, så er det at Gud er rik på miskunn og gleder seg ved hver eneste synder som omvender seg. Salmenes bok påpeker at så «høy som himmelen er over jorden, så veldig er [Guds] miskunn over dem som frykter [ham]», og den hellige Lukas skriver at da den bortkomne og angrende sønn forliket seg med sin far, «begynte festen og gleden». 

Å gå til skriftemål 

8. - Veien til skriftemål skal derfor være kort og uten hindringer. Dette er en vei vi regelmessig bør gå, og som vi skal løpe hver eneste gang vi har begått alvorlige synder. Forblir vi i synden, utenfor nådens stand, blir vi stående alene. Det fører ofte til flere synder. Synden bør derfor heller fremkalle i oss en iver etter å skrifte våre synder og motta Guds tilgivelse. Kirken foreskriver også, og det bør gjentas her, at den som er seg bevisst en alvorlig synd, skal avstå fra å motta kommunion.

9. - Enhver troende bør rutinemessig gå til skriftemål. Slik opplæres vi til å ransake våre liv for svakhetssynder, stadig mer inderlig forstå Guds lov og med iver søke den hellighet som Herren kaller oss til: «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.» En god skriftevane betyr mer enn ett skriftemål i året. Jeg tillater meg derfor å oppfordre alle troende til å gå til skrifte minst tre ganger årlig: i fastetiden, om sommeren før olsok og i adventstiden.  

10. - Det er viktig å forberede seg godt til et skriftemål og dermed oppfylle sakramentets krav om at vi virkelig angrer våre synder, ydmykt bekjenner dem og trofast gjør vår bot. Dette begynner med at vi i stillhet og bønn reflekterer grundig over våre liv og slik utser hvilke synder som skal skriftes og hva vi konkret skal legge frem i skriftestolen. Som hjelp til denne selvransakelsen anbefales bruk av skriftespeil, de ti bud eller andre sentrale bibeltekster.  

Noen ord til de troende og til prestene 

11. - Kjære troende! Mange opplever det vanskelig å gå til skriftemål. Kanskje er det veldig lenge siden sist. Kanskje er vi usikre på hva vi skal si, hvordan vi skal si det og hvordan presten vil reagere. Kanskje husker vi ikke hvordan vi skal begynne eller hvordan ritualet foregår. Kanskje bærer vi på synder som er så tyngende eller virker så utilgivelige at veien til skriftestolen føles som en uendelig oppoverbakke. Som biskop kjenner jeg meg forpliktet til å hjelpe troende som av slike eller andre grunner vegrer seg for å gå til skriftemål. Derfor ber jeg dere skrive til meg om det som gjør det vanskelig å gå til skriftemål, slik at vi sammen kan gjøre botens sakrament til en levende del av alle troendes liv. 

12. - Kjære medbrødre i den prestelige tjeneste! Vi vet hvor stort skriftemålets sakrament er og hvor viktig det er i våre egne og i de troendes liv. Derfor oppfordrer jeg dere, og meg selv, til å vise vei og selv regelmessig og trofast gå til skriftemål. La oss videre gjøre skriftemålet enda mer tilgjengelig, enda enklere å oppsøke, enda tryggere og i enda større grad til et levende møte med Guds uendelige miskunn. For å arbeide videre med dette vil jeg be Presterådet komme med konkrete forslag til hvordan vi kan styrke skriftemålet i vår lokalkirke i månedene og årene som kommer.  

13. - Én uke gjenstår til vi skal gå opp til Jerusalem sammen med Vår Herre. Fra påskens mysterier, ikke minst Jesu død på korsets tre for våre synder, lyser seieren over død og synd frem. Denne seier blir konkret i oss i skriftemålets sakrament. Måtte det stadig og stadig mer bli oss til hjelp i livet som Herrens disipler. 

Gitt i St. Olav domkirke i Oslo,  

5. søndag i fastetiden 2026 

+Fredrik Hansen 

Biskop av Oslo

Hyrdebrevet er også tilgjengelig på flere språk.

HYRDEBREV I ANLEDNING STORTINGSVALGET 2025

Kjære troende, 

Lovet være Jesus Kristus! 

1. OM KORT TID avholdes det valg til Stortinget. Vi kalles dermed til å stemme frem folkevalgte  som på våre og på alles vegne vil styre vårt land de neste fire årene. Å avlegge stemme er ikke bare en rettighet. Det er en krevende og tungtveiende forpliktelse.  

(Bønn for valget) 

2. Enhver viktig beslutning bør fremlegges for Gud i bønn. Dette gjelder også hvordan vi skal stemme ved stortingsvalg. La oss derfor be om Den Hellige Ånds opplysning og hjelp. «Kom, o Hellig Ånd, hit ned! / Lysets stråle til oss led / fra din høye helligdom» (Pinsesekvensen). La oss videre be om at de politikerne som velges inn på Stortinget vil gjøre trofast og pliktoppfyllende tjeneste for vårt fedreland.  

(Hyrdebrevets formål) 

3. Som deres biskoper ønsker vi med dette hyrdebrevet å dele enkelte tanker med dere i forkant av valget. Disse tankene stammer fra Kirkens sosiallære. Denne læren er tuftet på vår hellige tro og på fornuften, og omhandler mennesket og samfunnet.  

4. Det er ikke vår oppgave som biskoper å fortelle dere hvordan dere skal stemme. Imidlertid er det vårt håp at de grunnleggende prinsippene vi påpeker i dette hyrdebrevet vil bidra til deres egne vurderinger rundt hvilket parti dere skal støtte. Samtidig som vi ber om Guds veiledning, bør vi søke hjelp i Kirkens lære. 

(Vårt felles ansvar for samfunnet) 

5. Vår Herres kall til nestekjærlighet krever at vi som katolikker deltar i arbeidet for et godt og rettferdig samfunn. At vi er få katolikker i Norge betyr ikke at vi kan fraskrive oss medansvar, hverken for samfunnet eller for vår nestes ve og vel. Derfor anser vi det for særdeles viktig at alle troende med stemmerett benytter seg av den og gjør grundige vurderinger før valgdagen.  

6. Kirken lærer at legfolket har det særegne kall «å søke Guds rike ved å ivareta de jordiske ting og innrette dem med Gud som mål» (Lumen Gentium 31). Ansvarlig, kreativt politisk engasjement er ett uttrykk for dette kallet til å bidra til samfunnets gode utvikling. Som biskoper håper vi at flere troende vil gjøre et slikt engasjement til sitt eget i årene som kommer.  

(Menneskets liv og verdighet) 

7. Menneskets verdighet og liv, fra unnfangelsen til den naturlige død, er gitt av Gud og er ukrenkelig. Intet menneske – det være seg det ufødte barn, den uhelbredelige syke, den nyankomne flyktningen, eller offeret for vold eller menneskehandel – kan settes til side eller har mindre betydning enn den rike, den sterke, og den berømte.  

8. Det uroer oss at støtten til dødshjelp virker å øke i vårt land og blant våre politikere. Alle som lider av smerter og sykdom skal få all den hjelp vi kan gi dem. Det samme gjelder deres familier og de som står for deres omsorg og behandling. Å «hjelpe» noen å dø hjelper ingen.  

9. Religionsfriheten er grunnet i menneskets verdighet. I et land som vårt, forpliktet til de universelle menneskerettighetene, er det viktig at det legges til rette for at alle – både alene og sammen med andre – kan søke tro og leve ansvarlig i tråd med denne tro.  

(Menneskelige fellesskap) 

10.  Mennesket er skapt for å leve i fellesskap med andre mennesker. Gode og sanne menneskelige fellesskap skal gjenspeile Treenigheten: fellesskapet som er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det første og viktigste menneskelige fellesskap er familien, som er samfunnets grunnsten. Familien må vernes og styrkes fordi den gagner både alle familiemedlemmene og samfunnet som helhet.  

11.  Et godt og rettferdig samfunn bygges ved varige og gjennomtenkte løsninger. Slike løsninger formes av en politisk diskurs – på Stortinget og i samfunnet for øvrig – som ledes av fornuft, redelighet og vilje til samarbeid. La oss utvise vaktsomhet når vi får foreslått tilsynelatende enkle løsninger på svært kompliserte sosiale og politiske spørsmål. De blir lett overfladiske, og kan gjøre vondt verre. 

12.  Vårt alles ansvar for vår neste stopper ikke ved Norges grenser. Det er ikke tilstrekkelig at vi her hjemme har det godt og har alt vi trenger. Arbeidet for det gode kan ikke opphøre før alle – før hele menneskeslekten – lever i fred og trygghet, med mat på bordet og tak over hodet. I en verden preget av krig, frykt og usikkerhet er det viktig at vi som nasjon bygger videre på og utvider det omfattende arbeid Norge har nedlagt for verden og i verden. Vi må passe oss for å bli oss selv nok.  

(Omsorg for de fattige) 

13.  Herren stod de fattige særskilt nær. Som hans disipler kan vi ikke gjøre noe annet. Fattigdom av ulike typer brer om seg, også i vårt velferdsland. Hvert år hører vi om medmennesker som ikke har råd til varme om vinteren eller mat til jul, eller om barn som faller utenfor fordi familiens midler ikke strekker til for å støtte opp under skole- eller fritidsaktiviteter. Videre preges mange – ikke minst av våre gamle – av en knusende ensomhet. Disse og de mange andre formene for fattigdom er utålelige, og det påligger oss som kristne å besørge endringer. Vi forventer at det kommende Storting tar mer ansvar både for dem som sliter i vår midte og for dem som lider nød utenfor våre grenser. 

(Avslutning) 

14.  Olav den Hellige, Norges evige konge, bidro til at vårt land ble tuftet på evangeliets verdier, på Jesu Kristi budskap og eksempel. La oss alle ved dette stortingsvalget se vårt eget ansvar for å bygge videre på helgenkongens virke. 

Måtte den allmektige og miskunnsrike Gud velsigne dere alle! 

Gitt til den 22. søndag i det alminnelige kirkeår 

30. og 31. august 2025 

+Erik Varden     

Biskop-prelat av Trondheim   

Apostolisk administrator av Tromsø  

+Fredrik Hansen 

Diøcesanbiskop av Oslo

Pastoralrådet (PRO) Oppsummering lederforum 21.10.2022

PASTORALRÅDETS HØSTMØTE 2022 

OPPSUMMERING LEDERFORUM samtale 21.10.2022

Referat fra møte i Pastoralrådet (PRO) 21.-23. oktober 2022

 OSLO KATOLSKE BISPEDØMME 

Pastoralrådet 

Akersveien 5 

N-0177 Oslo 

Referat 

Dato: 21.–23. oktober 2022 

Sted: Mariaholm, Spydeberg 

____________________________________________________________________ 

DAGSORDEN 

1. Opprop og godkjenning av innkalling og dagsorden. Valg av referenter og protokollunderskrivere. 

2. Informasjon fra administrasjonen 

3. Den synodale vei – gruppearbeid. Foredrag ved Stephen Trotter og p. Pål Bratbak. Videre gruppearbeid og oppsummering 

4. Kort informasjon 

5. Eventuelt 

6. Evaluering 

Vedlegg: presentasjon fra Anne-Mette Ringdal ifm. informasjon fra administrasjonen; presentasjon fra Stephen Trotter; presentasjon fra Sr.  Karolina Bogoczova; notater fra lederforumet. 

Lederforumet var en uformell samling på fredag kveld, hvor PRO-medlemmer diskuterte åpne spørsmål om menighetskultur og arbeid i menighetsråd. Samtalene ble fasilitert av Pastoralrådets Arbeidsutvalg. Det innebar både gruppesamtaler og plenumssamtale. De vedlagte notatene fra lederforumet burde dermed lese som refleksjoner fra pastoralrådet rundt hvordan bygge menighetskultur og menighetsrådets rolle i samarbeid med presten(e). 

Samtale etter messen

Hei alle sammen, og god påske!

På søndag etter høymessen blir det kirkekaffe som vanlig. Denne gangen inviteres alle dere til å delta i en samtale. Pave Frans har invitert alle menigheter i verden til en fornyelsesprosess, hvor vi skal ta stilling til hvordan Kirken lever sitt liv og hvordan den fremstår. Han ber oss blant annet om å bruke tid på å lytte og å bygge relasjoner. 

Mange av dere deltok på del 1 i fjor, da vi snakket i grupper om felleskap i menigheten vår. Innspillene fra den gang er samlet og bearbeidet av menighetsrådet vårt og lagt frem for bispedømmets pastoralråd. Del 2 kommer altså nå, og emnet er deltakelse. Vi håper at dere har lyst til å være med!

Pastoral Letter on Human Sexuality

Dear reader!

On Sunday 26 March The catholic bishops of the Nordic countries published a Pastoral Letter

on Human sexuality. This is a timely letter on an important topic. In a friendly way the

bishops guide us through several of those issues that have become so contested in our

times. They encourage us to remain faithful to the teachings of the Church and to find joy in

living it. Please follow the links to the letter in various languages and to the videos where you

can hear Bishop Erik Varden read the letter in English and Norwegian. I recommend this

pastoral letter for your reflection during Holy Week and the forthcoming Easter.

Fr Frode Eikenes

Parish Priest

Hyrdebrev om menneskelig seksualitet

Kjære leser! 

Søndag 26. mars kunngjorde de katolske biskopene i Norden et hyrdebrev om menneskelig seksualitet. Et viktig hyrdebrev om et viktig tema. På en vennlig og positiv måte veileder biskopene oss gjennom flere av de spørsmål som er blitt så omdiskuterte i vår tid. De oppmuntrer oss til å holde fast på kirkens lære og finne glede i å leve i den. Her finner du hyrdebrevet skriftlig på flere språk samt to videoer hvor biskop Erik Varden leser brevet på norsk og engelsk. Jeg anbefaler dette hyrdebrevet til deres refleksjon i Den stille uke og Påsken som kommer. 

p. Frode Eikenes 

Sogneprest

PAKTENS TEGN: «Noas takkoffer» (ca. 1803), maleri av Joseph Anton Koch, som er inspirert av  1.Mosebok 8 – 9. «Paktstegnet, regnbuen, er i vår tid blitt merket for en kulturell og politisk bevegelse. 

Vi anerkjenner alt det som er edelt i bevegelsens målsetning. I den grad målsetningen taler om hvert menneskes verdighet, om lengselen etter å bli sett, deler vi den. Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning», skriver de nordiske biskoper i sitt hyrdebrev.

Les hyrdebrevet på norsk, engelsk, polsk  

Katolske apper for smart­telefoner og nettbrett

 
Katolsk

I appen Katolsk kan du lese tekstene til dagens (eller selvvalgt) messe, helgenbiografier, studére liturgisk kalender for lang tid fremover, finne kirker og messesteder på kartet, slå opp messetider, lese katolske bønner, forberede deg til skriftemål, se messens faste tekster på mange språk og mye annet.

Søk etter «Katolsk» i Google Play/AppStore, eller last ned her: Android | iOS (iPhone/iPad)

Katekismen

I appen Katekismen finner du hele Den katolske kirkes katekisme (1992), med referanser og fotnoter til Bibelen, kirkefedrene og kirkelige dokumenter. Du kan lese alle 2700 paragrafer som utførlig beskriver og forklarer den katolske tro og søke i emneord. 

Som et tillegg inneholder appen også katekismens kompendium, som utkom i 2005.

Søk etter «Katekismen» i Google Play/AppStore, eller last ned her: Android | iOS (iPhone/iPad)

Appene er gratis både ved installasjon og i bruk, og kan lastes ned til iPhone/iPad og Android-telefoner. Har du allerede installert appene vil de bli automatisk oppdatert.

Søndagsskole for barn på nett

Pastoralavdelingen i OKB innfører et eget søndagsskoleopplegg for familier på nett.
Det er i familien barna skal vokse i troen, og det er foreldrene som er de viktigste i trosformidlingen.
Hver søndag vil søndagsskolelære fra menighetene forklarer evangeliet for barna via video og det vil være forskjellige interaktive oppgaver som kan løses på nett.

Opplegget er tenkt å være tilnærmet likt det du vil få i menigheten der de vanligvis har evangelieforklaring for barn. Det varierer litt når foreldre begynner å sende barna sine til evangeilieforklaringen, men det er i utgangspunktet tenkt for barn frem til førstekommunionsalder. Oppgavene som lages i tillegg kan gjøres av barn i ulik alder. Vi prøver i den grad vi klarer å lage opplegg for barn i ulik alder.

Les mer om tilbudet her.

OKBs nettprest - Online priest in Oslo Diocese

Bekymret, ensom, nysgjerring eller søkende?
Du kan alltid henvende deg til OKBs nettpresttjeneste. 
Man kan spørre presten om både praktiske, teologiske, åndelige og personlige ting. Personvernet ved slike henvendelser er det samme som på sykehus, skoler, kontakt med menighetskontor o.l. Det man forteller, skal ikke komme videre. Dette kan likevel ikke sammenlignes med skriftemålets taushetsplikt. Les mer

--------------------------------------------------------

If you have something you would like to talk with a priest about, you are welcome to use the online priest. You may talk about spiritual, practical or personal matters. Read more

nettprest@katolsk.no

St. Olav kirkeblad gratis i posten

Papirutgaven av St. Olav kirkeblad sendes i posten kun til dem som har bedt om det. Abonnementet er gratis. Ønsker du å få St. Olav fritt tilsendt i posten, må du melde fra. Du kan bruke denne nettsiden. 

Fastetiden

Fasten er den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i kirken. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager.
Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig.
Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse.
De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet, betydningen av å praktisere botens ånd. 

Forpliktelse til fredagsbot i fastetiden                                                     
For at alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, fastsetter kirken visse dager for bot. På disse dagene skal vi hengi oss til bønn, selvfornektelse og gode gjerninger. Slike dager skal ikke begrenses til bare bot, men de skal tjene til fordypelse av det kristne liv året igjennom.
                                
Siden hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død, så er den også en spesiell botsdag. Kirken foreskriver at vi på fredager skal gi avkall enten på kjøtt eller annen form for mat eller at vi holder oss til en eller annen form for bot fastsatt av den lokale bispekonferansen.                                                                                                             
I overensstemmelse med kirkerettens ånd minner Den nordiske bispekonferansen oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av følgende måter:

1. Ved å avstå fra kjøtt eller annen form for mat.

2. Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.

3. Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.

4. Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det - enten hjemme eller ute.

5. Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.

6. Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt. 

Oktober 2019 er misjonsmåned

Den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019
Pave Frans kunngjorde den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019 for å feire 100-årsjubileet for pave Benedikt XVs apostoliske brev Maximum Illud.

Temaet for den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019

“Døpt og Sendt: Kristi Kirke - Misjon i verden” er  temaet valgt av Frans til den ekstraordinære Misjons måned. Vekke bevissthet om oppgave av missio ad gentes, og inspirere den følelse av ansvar for å forkynne evangeliet med ny entusiasme, er temaer som kombinerer den pastorale bekymring for Benedikt XV i sitt apostoliske brev Maksimal Illud, publisert for 100 år siden, med den misjons vitaliteten uttrykt av pave  Frans i sin nylige apostoliske formaning Evangelii Gaudium: "Misjonshandling er paradigmet til alle kirkens verk." (EG 15)

Hvordan leve den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019
Det er fire dimensjoner, spesifisert av paven, for å leve mer intenst forberedelsesreisen for den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019:
1.    Et personlig møte med Jesus Kristus i live i sin kirke gjennom eukaristien, Guds ord, personlig og felles bønn;              

2.     Vitnesbyrd: misjonære helgener, martyrer og bekjennere av troen, som et uttrykk for kirken spredt over hele verden;       

3.    Misjonær formasjon bibelsk, kateketiske, åndelig og teologisk;

4.    Misjonær veldedighet / nestekjærlighet

De nordiske biskopers hyrdebrev om misjonsmåneden

Offisiell nettside

Hva skjer i Oslo i misjonsmåneden?   

Pastoralrådet

I helgen 2.-4. november arrangeres Pastoralrådsmøte (PRO) på Mariaholm. Pastoralrådet er et rådgivende organ for biskopen der hele lokalkirken er representert. Rådet presideres av biskopen, og det har representanter fra menighetene, presterådet, geistligheten, ordenssamfunnene, NUK, Caritas og bispedømmeadministrasjonen. Fra menighetene skal menighetsrådslederne stille. Det er derfor et svært viktig organ med tanke på å gi et helhetlig bilde av hva som rører seg ulike steder i bispedømmet. Her skal man i fellesskap ta tak i bispedømmets pastorale utfordringer, og utforme konkrete tiltak som bør iverksettes. Det er Pastoralavdelingen som i fellesskap med PRO har ansvar for å se til at pastoralplanen følges opp i menighetene og i bispedømmet som helhet.

På programmet denne gang står følgende saker: Orientering fra biskopen og administrasjonen, det pastorale arbeidet, kirkens estetikk, liturgi, informasjon fra NUK, årsbetretning 2016-2018, arbeidsprogram for 2018-2020, barne- og ungdomsarbeid, praktisk drift av menigheter, diakonalt arbeid, regionalt samarbeid, gruppearbeid, og valg av arbeidsutvalg. Dessuten blir det bønn, sosialt samvær, måltider og messe.

Rommel Aceveda har sagt ja til å representere St. Elisabeth menighet på høstens møte i Pastoralrådet.
Takk, Rommel!

New to the Parish?

Please register yourself and your family by completing a registration form which is on the table at the back of the church, and return it to the Parish Office, or do it by SMS (instructions on the form). By registering in the Catholic Church in Norway, the church will receive financial support from the state for each registered member as decreed by law in Norway at the present time.
You may also register online.

Ny menighet opp­rettes i Bærum

Biskop Bernt Eidsvig Can. Reg. har besluttet å opp­rette en ny menig­het i den nord­østlige delen av Bærum kommune nærmest Oslo, og et til­grensende område i Oslo vest. Menig­hetens navn blir St. Elisabeth menighet, etter Den hellige Elisabeth av Ungarn/Thüringen, som levde 1207–1231.

Sognekirken ligger på Eikeli, og har i rundt 40 år vært betjent fra Maria­kirken i Asker og Bærum katolske menig­­het på Stabekk. Anlegget på Eikeli har vært under betydelig oppussing den seneste tid, og vil bestå av både kirke, for­samlings­lokaler, preste­boliger og kontorer.

Menigheten ble opprettet 15. april 2018. Sognet omfatter deler av Oslo og Bærum kommuner med territorium avgitt fra St. Olav domkirkemenighet og Mariamenigheten på Stabekk. 95 km².

Drøyt 2.100 katolikker sogner til den nye menigheten. p. Frode Eikenes blir menig­hetens første sogne­­prest. Oslo katolske bispedømme vil fra denne datoen bestå av 25 menigheter og ett kapelldistrikt.