søndag 7. mai 2023

Referat fra møte i Pastoralrådet (PRO) 21.-23. oktober 2022

 OSLO KATOLSKE BISPEDØMME 

Pastoralrådet 

Akersveien 5 

N-0177 Oslo 

Referat 

Dato: 21.–23. oktober 2022 

Sted: Mariaholm, Spydeberg 

____________________________________________________________________ 

DAGSORDEN 

1. Opprop og godkjenning av innkalling og dagsorden. Valg av referenter og protokollunderskrivere. 

2. Informasjon fra administrasjonen 

3. Den synodale vei – gruppearbeid. Foredrag ved Stephen Trotter og p. Pål Bratbak. Videre gruppearbeid og oppsummering 

4. Kort informasjon 

5. Eventuelt 

6. Evaluering 

Vedlegg: presentasjon fra Anne-Mette Ringdal ifm. informasjon fra administrasjonen; presentasjon fra Stephen Trotter; presentasjon fra Sr.  Karolina Bogoczova; notater fra lederforumet. 

Lederforumet var en uformell samling på fredag kveld, hvor PRO-medlemmer diskuterte åpne spørsmål om menighetskultur og arbeid i menighetsråd. Samtalene ble fasilitert av Pastoralrådets Arbeidsutvalg. Det innebar både gruppesamtaler og plenumssamtale. De vedlagte notatene fra lederforumet burde dermed lese som refleksjoner fra pastoralrådet rundt hvordan bygge menighetskultur og menighetsrådets rolle i samarbeid med presten(e). 


REFERAT 

1. Opprop og godkjenning av innkalling og dagsorden. Valg av referenter og protokollunderskrivere. 

Det ble ikke gjort et formelt opprop, men alle tilstedeværende introduserte seg selv og hvem de representerte. Innkalling ble sendt ut pr. epost 24. september 2022, med påmeldingsfrist 11. oktober. Dagsorden ble sendt sammen med innkalling. 

Innkalling og dagsorden ble godkjent.

Gunnar Markussen (Mariakirken menighet - Stabekk / NEK) og Stephen Trotter (PRO-AU/NUK) ble godkjent som referenter. 

Roxana Løken (PRO-AU/St. Franciskus Xaverius) og Sr. Karolina Bogoczova  (Søsterrådet) ble godkjent som protokollunderskrivere. 

2. Informasjon fra administrasjonen 

I biskopens fravær redegjorde kansler Anne-Mette Ringdal for status for bispedømmet. Hennes redegjørelse følger vedlagt til protokollen.  

Det er ansatt ny økonomisjef, Ole Sæthre. Han tiltre 1. november d.å. Utnevnelse av økonom i henhold til kirkeretten skjer når biskopen er tilbake etter sykefraværet. 

OKB forvalter 2010 bygninger og 350 mål tomteareal som krever både tilsyn og vedlikehold. Det er benyttet i gjennomsnitt 30-40 millioner kroner i rehabilitering de siste ti årene. Eiendomssjefen vil komme på vårmøtet for å redegjøre nærmere for situasjonen og prosessene rundt vedlikeholdsprosjekter. Det ble stilt spørsmål om status på ambulerende eiendomsvedlikehold og hvordan periodisk kontroll og sluttkontroll utføres etter rehabilitering/renovering for å sikre godt vedlikehold uten at det medfører vesentlig økte utgifter for menighetene. 

Anne-Mette benyttet også anledningen til å minne om fristen for strømstøtten for  3. kvartal 2022.  

Det er gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte i bispedømmet.  Resultatene er tilfredsstillende og det jobbes med en del forbedringspunkter, deriblant målformulering og medvirkning. 

p. Oddvar Moi redegjorde for Kateketisk senter (KS). KS utarbeider nytt ekteskapsforberende materialer, ekstramaterialer for konfirmantundervisning basert på YouCat og oversetter YouCat for Kids fra engelsk til norsk. KS er åpen for å besøke menigheter som måtte ønske det. 

3. Den synodale vei 

Gruppearbeidene tok utgangspunkt i de følgende spørsmålene: 

• Hva er det i menigheten som styrker fellesskapet? 

• Er det noe i menigheten som svekker fellesskapet? 

• Har vi mennesker i menigheten som savner fellesskap og tilhørighet? 

o Hva kan vi gjøre for å inkludere mennesker som føler seg utenfor? 

• Hvordan kan vi styrke fellesskapet i menighetene på tvers av nasjonaliteter? 

o Hvordan kan vi få til mer dialog og samarbeid mellom de ulike gruppene i menigheten?

• Hvordan kan vi bedre samarbeidet mellom menigheten og presten(e)? 

• Hva kan bispedømmet gjøre for å bidra til økt fellesskap i Kirken? 

• Hvordan bidrar vi som katolikker og vi som menighet til fellesskapet i lokalsamfunnet? 

Oppsummering av svar: 

• Hva er det i menigheten som styrker fellesskapet? 

o Hjembesøk fra prest, f.eks. husvelsignelse 

o Kirkekaffe 

o Arrangement etter høymesse 

o Felles store arrangement som juletrefest, grillfest, patronatsfest, Corpus Christi, dugnader 

o Katekese der foreldre tar ansvar for kirkekaffe under/etter undervisning 

o Barnekor 

o Ungdomsgruppe 

o Temakvelder, f.eks. katolsk forum eller katolsk grovbrød 

o Menighetsblad 

o Kirkeverter som ønsker messegjengere velkommen 

o At presten står i kirkedøren etter messen og hilser på folk 

o God representasjon i menighetsråd og rullering slik at alle slipper til 

• Er det noe i menigheten som svekker fellesskapet? 

o Manglende prestekapasitet 

o Grupper i menigheten som holder seg for seg selv 

o Store avstander i sognet 

o Mangel på rekruttering av kateketer og andre frivillige 

o Mangel på lokaler for å kunne samles/hindringer i å låne offentlig areal i nærheten av kirken 

o Språkbarrierer 

o Få anledninger til å treffes på tvers av nasjonale grupper 

o Informasjon når ikke ut til alle grupper 

o Manglende inkludering av nye kirkemedlemmer 

o Manglende initiativ og motivasjon 

o Overdrevet fokus på problemer ved grupperinger enn fordeler 

• Har vi mennesker i menigheten som savner fellesskap og tilhørighet? 

o Gamle og uføre 

o Grupper som ikke er så aktive lengre 

▪ Hva kan vi gjøre for å inkludere mennesker som føler seg utenfor? 

• Inkludere – mer evangelisering, være mer på tilbudssiden 

• Tilbud og synlighet i hverdagen for både andre katolikker og ikke-katolikker 

• Øve seg til å fange opp problemer 

• Besøke de syke 

• Se andres behov, kartlegge 

• Messe-taxi – hjelpe gamle og syke til messen 

• Middag for de eldre? Pensjonisttreff? 

• Med hjelp fra menighetskontor, ønske nye medlemmer velkommen til menigheten 

• Større grupper inkluderer mindre grupper i aktiviteter

Hvordan kan vi styrke fellesskapet i menighetene på tvers av nasjonaliteter? Hvordan kan vi få til mer dialog og samarbeid mellom de ulike gruppene i menigheten? 

o Felles messer 

o Utvide felles aktiviteter – for eksempel våkenatt, retrett, internasjonal dag og kor 

o Samkjøring av katekese (for eksempel felles katekesemesse) o Fredagslunsj 

o Vise god vilje og gjensidig respekt 

o Fest – sommerfest, grillfest og patronatsfest 

• Hvordan kan vi bedre samarbeidet mellom menigheten og presten(e)? 

o Presten må være synlig og avklart tilgjengelighet – gode retningslinjer og planer om når man kan kontakte eller besøke presten (ikke bare oppsøke etter messen) 

o Gjensidig respekt 

o Anerkjenne at prestene har sine behov – respektere «mandagsfri» o Inkludere presten i kirkekaffen – la dem gå fra bord til bord for å hilse på menigheten 

o Anerkjenne at presten har mange roller: sjelesørger, venn leder m.v. • Hva kan bispedømmet gjøre for å bidra til økt fellesskap i Kirken? o Styrke opplæring via Kateketisk Senter 

o Skape felles møtesteder 

o Bispedømmet må ikke «glemme» noen menigheter 

o Se behovene i kirkene og menighetene – for eksempel prestebolig i nærheten av menigheten eller muligheter for forsamlingslokaler (menighetssal, ungdomsrom, undervisningsrom, o.l.) 

o Tilby informasjon som bør videreformidles i søndagsblad og generelt bedre samarbeid rundt kommunikasjon og informasjon 

o Minske presteforflytning – trengs mer stabilitet i prestetjenesten 

o Lytte 

• Hvordan bidrar vi som katolikker og vi som menighet til fellesskapet i lokalsamfunnet? 

o Delta i økumenisk samarbeid, kirkeakademier og gjøre egne arrangement mer åpne for andre 

o Annonsere i lokalavis ifm. festmesser eller økumeniske arrangement 

o Samarbeid med nabokirker 

o Diakonalt arbeid – spesielt ifm. lokale Caritas grupper eller lokale tiltak (for eksempel, «Med Hjerte for Arendal») 

o Delta i fellesmarkeringer lokalt – for eksempel markering av jubileum for Hans Nielsen Hauge (St. Johannes Apostel og Evangelist) eller invitere til Olsok 

Presentasjoner 

Stephen Trotter innledet over temaet «Hvem er vi? Medlemmer i den katolske kirke i Norge og fremtidige sjelesorgsbehov» - en demografisk oversikt over katolikkene i Norge. (Presentasjon følger vedlagt protokollen.) Blant de yngre (0- 20 år) dominerer de som er født i Norge uavhengig av foreldrenes opprinnelse.  Mens katolikker i yrkesmessig alder (20-60 år) dominerer polakkene. Det som overasket mest er hvor liten andel vietnameserne utgjør, samtidig som man ser hvor stor andel aktive de har.

P. Pål Bratbak reflekterte hvordan dette påvirket oss som kirke og hvilke implikasjoner den synodale vei bør ha. Hvordan bli en mer synodal Kirke gjennom tre hovedtemaer: 

• Kommunion, et enhetlig fellesskap med hverandre og med Gud som er veien, sannheten og livet – fellesskapet må være rotfestet i Gud. 

• Deltagelse, alle troende er kalt til å tjene hverandre gjennom å be, lytte, analysere, ha dialog, vurdere og gi råd om pastorale avgjørelser som er i pakt med Guds vilje. 

• Misjon, forstått som oppdrag. Hvordan gjøre Kirken til et bedre vitne om Guds kjærlighet? 

Kirken er Guds folk, noe som betyr: «Gud taler og vi handler». Kontrast til demokrati – når folk kommer sammen for å bestemme veien videre. I felles bønn, dialog og analyser må vi forstå Kirkens oppdrag i en framtid med stadig økende sekularisme. Synodalitet forutsetter at man anerkjenner at ikke alle har grepet alt. 

Vi må passe oss for å velge de «enkle» løsningene - «Den som gifter seg med tidsånden, blir raskt enkemann» (sitat: Søren Kierkegaard). 

Gruppearbeid med utgangspunkt i følgende spørsmål: 

• Er vi fremtidsrettet i menigheten? 

o Målrettet arbeid med rekruttering av ungdomsarbeidere – f.eks. ved å bruke nykonfirmerte som ledere for konfirmanter 

o Hvor kommer fremtidens medlemmer fra – klimaflyktninger, fra krigsområder, eller mer arbeidsinnvandring? Vanskelig å vite hva fremtiden inneholder. 

o Utvide antall messer utifra behov – på ulike språk eller familiemesser 

o Preken – og messe – tilpasset målgruppen; helst korte prekener men ikke nødvendigvis forenklende. 

• Hvordan skaper vi grobunn for barn og unges deltakelse i menigheten? 

o Katekese – opplegg for førstekommunion og frem til konfirmasjon 

o Ministrantarbeid – rekruttere flest mulig og følge opp. Eldre ministranter kan gis mer ansvar for yngre. Anerkjenne innsatsen ved f.eks eget «ministrantbord» i kirkekaffen eller pizza en gang i måneden 

o Ungdomslag – Kan få hjelp fra voksne med iverksetting og støtte, men burde ha fri virksomhet 

o Ungdom kan fungere som kirkevert, barn kan bære frem kollekt/offergaver i messen 

o Deltagelse i koret – evt. Rekruttering fra barne- og aspirantkor hvis menigheten har det. 

o Engasjere barn- og unge i menighetsarbeid og menighetsfester o Løfte frem verdien av frivillig arbeid som en styrke på CV og ved jobbsøking 

o Ekteskapsforberedende kurs som en inkluderingsarena, en måte å rekruttere unge par og gi dem miljø og nettverk for å videreformidle  tro til fremtidige barn 

o Styrket økonomisk handlingsrom – mer midler fra OKB til menigheter eller rettet mot barne- og ungdomsarbeid

• Hva vil det kreve av oss med lederverv og tillitsverv i Kirken? o Møte ungdommen med et åpent sinn og en hjelpende hånd o La de være sett i menigheten 

o Være gode forbilder, være søkende og se muligheter 

o Hjelpe og støtte foreldre til å være gode rollemodeller 

o Ha kontaktpersoner som kan virke som bindeledd til ungdommen 

o Tilrettelegge for NUK lokallag 

o Å forenkle det kompliserte uten å fordumme det 

o Prioritere investering i pastoralt arbeid og ungdomsaktivitet 

Panelsamtale 

Oppsummeringen ble arrangert ved en «panelsamtale» ledet av Stephen Trotter med følgende deltakere: Helge Ottesen (St. Torfinn), sr. Karolina Bogoczova (Søsterrådet) og Juwachim Reginold (St. Johannes Apostel og Evangelist). Etter hvert gikk man over til en plenumsdebatt. 

Hovedtema i diskusjonen var hvordan formidle troen for/til barn og unge. Selv om brorparten av dem er født i Norge, har de fleste foreldre fra andre land og kulturer.  Alle barn og unge går på norske skoler og deltar i norske aktiviteter. De blir derfor preget og formet i det norske samfunnet på godt og ondt, mens deres foreldre ofte ønsker å videreføre deres kultur og tradisjoner til deres barn. Barn og unge blir da dratt mellom to sterke påvirkningskilder. Nasjonalt basert katekese er da basert på foreldrenes ønsker om å følge opp katekesen på eget språk og ikke nødvendigvis ut fra barna behov.  

I denne sammenheng må man også ivareta katolske foreldre i blandet ekteskap.  Det er særlig ektemannen som er ikke-katolikk og samtidig norsk.  

Mange pekte på behovet for voksenkatekese – ikke bare for konvertitter. Vi alle har behov for livslang utvikling av vår tro. Som det ble påminnet om: «Jesus underviste voksne; barna velsignet han». 

Det ble også pekt på NUK som en viktig aktør. Men mange foreldre ønsker ikke å overlate sine barn til ukjente ungdommers varetekt. NUK må kanskje åpne sine leirer for «innsyn» fra foreldre for å skape trygghet. 

Mange menigheter har ikke tilstrekkelig med lokaler for ulike typer aktiviteter som bønnegrupper, barselgrupper, ungdomsarbeid osv. 

Av andre forhold mente mange at St. Olav menighetsblad var for elitistisk for den «vanlige» katolikk. Mange savnet stoff mer rettet mot menighetene. 

Oppsummering og anbefalinger 

Prioritering 1: Mer midler til pastoralt arbeid, spesielt barne- og ungdomsarbeid – både i bispedømmet og ved at menigheter må få et styrket økonomisk handlingsrom til å foreta egne prioriteringer. 

Bispedømmet må se nærmere på pastorale behov, både innenfor nasjonalsjelesorg og aldersdemografi, og være mer fremtidsrettet og målrettet i hvordan man kan bidra til å styrke både tilhørighet til Kirken generelt (en styrket kristen identitet) og til menigheten, Kirken lokalt. 

Viktige aktører her er Kateketisk senter og NUK, men må også inkludere bedre koordinering og styring av nasjonalsjelesorgsarbeid.

Prioritering 2: Kommunikasjonsarbeid må bidra mer til å løfte opp menigheter og fellesskapet. 

Kommunikasjonsarbeidet til bispedømmet må tjene Kirkens og menighetenes behov. St. Olav (bladet) og katolsk.no må løfte frem menighetene og det lokale arbeidet som gjøres for å bygge Kirken i Norge. Man burde se nærmere på eierføringer i kommunikasjonsarbeidet slik at kommunikasjon fra bispedømmet gjenspeiler katolsk lære og tro, bidrar til styrket kjennskap til Kirken og menighetenes arbeid i Norge og fremviser et levende og aktivt fellesskap. Hvis kommunikasjonsarbeidet skal være god åndelig næring, må den tilpasses de troendes behov og bidra til inspirasjon.  PRO etterspør et mer målrettet og helhetlig arbeid for å løfte frem menighetene. Dette arbeidet må tjene hele det katolske Norge, ikke bare OKB. Dette fordrer også at menigheter sender inn bidrag.