 |
| Sykebesøk / Sick call |
Denne fastetiden ble helt annerledes enn vi hadde tenkt. En alvorlig situasjon har endret hverdagen vår. Den har endret livet i menigheten også. Fastetiden har blitt en eukaristisk faste. Vi kan ikke samles til messe. Jeg savner dere alle! Det er ikke noe gøy å feire messe i en tom kirke. Men jeg gjør det. Da ber jeg for dere alle og om at vi snart kan møtes igjen. La oss alle be for dem som er rammet av sykdom og lidelse nå. Vi må be Gud om å stanse denne epidemien og om hjelp til å komme gjennom denne tiden.
Jeg håper det kan komme noe godt ut av dette også. Vi har levd i et overflodssamfunn hvor alt er en selvfølge. Nå ser vi hvor verdifullt og også sårbart vårt samfunn er. Nå er ingenting selvfølgelig lenger. Ikke messen og sakramentet heller. Jeg håper vi etter dette kan være mer takknemlige for det vi har og at vi kan få et varmere samfunn hvor vi tar bedre vare på hverandre.
Når vi igjen kan samles til messe så håper jeg at vi kan gjøre det med større glede, ærefrykt og takknemlighet enn før. Som biskop Bernt sa i prekenen sist søndag måtte Japans forfulgte katolikker klare seg uten prester og uten messe i 200 år. Vi må bare gi avkall på sakramentet en kort stund. Nå har vi fått en anledning til å tenke over det Gud gir oss i livet. Jeg ønsker dere alle en fortsatt hellig og velsignet fastetid.
Deres p. Frode
--------------------------------------------------------
 |
| I miss you! / Jeg savner dere! |
This Lent has turned out to be very different than we had expected. A serious situation has changed our everyday life. It has changed the life of our parish too. This Lent has brought us, involuntarily, a Eucharistic fast. We are not able to gather for Holy Mass. I miss you all! It’s not funny to celebrate Mass in an empty Church. Yet, That’s what I do. And I pray for all of you and I pray that we soon can meet again. Let us all pray for those affected by illness and suffering in these times. We must pray that God will stop this plague and that he will help everyone to get through it.
I hope something good may come out of all of this. We have lived secure lives with abundance of all things. We could take so many things for granted. Now we see how precious and and also how vulnerable our society is. Now nothing can be taken for granted any more. Not the Mass and the Sacrament either. After this I hope we can be more grateful for what we have. I also hope we can create a warmer society where we take more care of each other.
When the time comes and we can gather for Holy Mass again, it is my hope that we will do so with deeper joy and greater awe and more profound gratitude than before. Last Sunday, in his Homlily, bishop Bernt reminded us that the persecuted church in Japan once had been without the Mass and the Eucharist for 200 years. We will have to give this up only for a short time. We have now been given an opportunity to consider all the things that God gives us in life. I wish you all a Holy and blessed Lent.
Yours Fr Frode
